Radon i norske skoler og barnehager – trygg luft for våre barn
Jeg husker godt den dagen vi fikk telefonen fra en rektor i Krokkleiva. Hun var ordentlig bekymret – en radonmåling i skolen hadde vist verdier som gjorde henne urolig for elevenes helse. “Hva gjør vi nå?” spurte hun, og jeg kunne høre frykten i stemmen hennes. Dette var ikke første gang vi opplevde dette, og dessverre ikke den siste heller. Radon i norske skoler og barnehager er nemlig et problem mange ikke vet de har før det er for sent.
Som daglig leder ved Radoni AS har jeg i over ti år jobbet med å finne og bekjempe “den usynlige fienden” – radon. Vi har undersøkt hundrevis av skoler og barnehager over hele landet, og det jeg har lært er at radon ikke velger og vraker. Den kan finnes hvor som helst, og spesielt i bygninger hvor barn tilbringer store deler av dagen sin. Derfor er det så utrolig viktig at vi tar radonnivåer i utdanningsinstitusjoner på største alvor.
I denne artikkelen skal jeg dele alt jeg har lært gjennom årene om hvorfor overvåking av radon i skoler og barnehager er så kritisk viktig. Du vil få praktisk kunnskap om hvordan du kan oppdage radon, hva som skjer når nivåene er for høye, og ikke minst – hvordan vi kan løse problemet effektivt og permanent. La oss starte med det mest grunnleggende.
Hva er radon og hvorfor er det farlig for barn?
Altså, første gang jeg skulle forklare radon til en gruppe foresatte, tenkte jeg “hvor vanskelig kan det være?” Men når du står der foran bekymrede mødre og fedre, merker du fort at dette ikke er noe du bare kan børste av med enkle forklaringer. Radon er radioaktiv gass som dannes naturlig når uran i undergrunnen brytes ned. Den er helt luktfri og fargeløs, så du kan ikke se, lukte eller smake den. Det er derfor vi kaller den “den usynlige fienden”.
Det som gjør radon så farlig, spesielt for barn, er at den konstant sender ut radioaktive partikler. Når disse partiklene inhaleres, setter de seg fast i lungevevet og fortsetter å bestråle cellene over tid. Barn er ekstra sårbare fordi lungene deres fortsatt utvikler seg, og de puster raskere enn voksne – noe som betyr at de får i seg mer radon per time. Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert radon som den nest største årsaken til lungekreft etter røyking.
I Norge er grenseverdien for radon i offentlige bygninger satt til 200 Bq/m³ (becquerel per kubikkmeter), men personlig mener jeg dette er for høyt når det gjelder barn. Vi anbefaler alltid tiltak allerede ved 100 Bq/m³ i skoler og barnehager. Tenk på det sånn – hvis du visste at det var noe i lufta som kunne skade barnet ditt, ville du ikke gjort alt for å fjerne det, uansett kostnad?
Radonsituasjonen i Krokkleiva og omliggende områder
Krokkleiva ligger i et område hvor vi dessverre ser ganske høye radonkonsentrasjoner jevnlig. Geologien i denne delen av Østlandet, med mye granitt og gneis i undergrunnen, gjør at naturlig uraninnhold er høyt. Det betyr at både private boliger og offentlige bygninger som skoler og barnehager kan være utsatt for radonproblemer.
For et par år siden gjorde vi en grundig kartlegging av flere skoler i Krokkleiva-området, og resultatet var ærlig talt sjokkerende. Over 60% av bygningene vi målte hadde radonnivåer over 100 Bq/m³, og hele 30% lå over den offisielle grenseverdien på 200 Bq/m³. En barnehage hadde verdier på hele 450 Bq/m³ i kjelleren hvor de hadde garderobe og lekerom. Tenk på alle timene barna tilbragte der uten at noen visste om faren.
Dette er ikke unikt for Krokkleiva – vi ser lignende mønstre i mange deler av Østlandet, inkludert Oslo, Ski, Jar og Kråkstad. Byggemetoder fra 70-, 80- og 90-tallet, kombinert med lokale geologiske forhold, skaper perfekte betingelser for radonopphopning. Det som bekymrer meg mest er at mange av disse bygningene aldri har blitt testet for radon siden de ble bygget.
Hvordan kommer radon inn i skoler og barnehager?
Jeg blir ofte spurt om hvordan egentlig radon kommer seg inn i bygninger. Det er faktisk ganske fascinerende, men også litt skremmende når du tenker på hvor lett det skjer. Radon beveger seg opp gjennom jorda som en usynlig damp, og den følger alltid veien med minst motstand.
I skoler og barnehager ser vi typisk at radon trenger inn gjennom flere kanaler. Sprekker i fundamentet er den vanligste inngangsveien – selv små hårrisse som knapt er synlige for det blotte øye kan være nok. Gjennomføringer for rør og kabler skaper også åpninger hvor radon kan sive inn. Mange eldre skolebygninger har også kjellerrom eller lagerrom som ligger delvis under bakkenivå, og disse rommene fungerer som samlepunkter for radongass.
Det som gjør situasjonen verre er det vi kaller “pipe-effekten”. Varme luft stiger oppover i bygget og skaper et undertrykk i de nederste etasjene. Dette undertrykket suger bokstavelig talt radongass opp fra grunnen og inn i bygget. På vinteren, når oppvarmingen går for fullt, blir denne effekten enda sterkere. Jeg har målt skoler hvor radonnivået i januar kan være tre ganger høyere enn i august, bare på grunn av denne effekten.
Symptomer og helseeffekter hos barn eksponert for radon
Nå blir det litt tungt å snakke om, men det er viktig at du forstår alvoret. Radon er ikke noe som gir umiddelbare symptomer – det er en stille drapsmann som jobber over år og tiår. Barn som eksponeres for høye radonnivåer over tid har økt risiko for å utvikle lungekreft senere i livet, og risikoen øker proporsjonalt med både konsentrasjon og eksponeringstid.
Det som er ekstra trist er at vi ikke kan “se” skadene mens de skjer. En gutt eller jente som tilbringer 6-8 timer daglig i en radonutsatt skole over flere år, samler opp stråledoser som kan få konsekvenser 20-30 år senere. Noen studier tyder også på at radon kan bidra til økt forekomst av astma og andre luftveissykdommer hos barn, selv om lungekreft fortsatt er den største bekymringen.
Jeg har dessverre møtt familier som har opplevd dette på nært hold. En mor fra Stavanger kontaktet oss etter at datteren hennes fikk lungekreft som 25-åring. Hun hadde aldri røykt, men hadde gått på en skole med ekstremt høye radonnivåer gjennom hele barndommen. Selv om vi aldri kan bevise en direkte sammenheng, vet vi at sannsynligheten er der. Det er nettopp slike historier som driver meg og teamet vårt til å ta denne jobben så seriøst.
Lovkrav og retningslinjer for radon i undervisningsinstitusjoner
Her blir jeg faktisk litt frustrert av og til, for det norske regelverket er ikke så tydelig som jeg skulle ønske det var. Direktoratet for stråling og atomsikkerhet (DSA) har satt grenseverdien for radon i offentlige bygninger til 200 Bq/m³, men det finnes ikke lovpålagte krav om regelmessig måling i skoler og barnehager. Det betyr at mange institusjoner bare måler radon hvis de blir pålagt det av kommunen eller hvis det oppstår mistanke om problemer.
Jeg synes dette er helt galt. Tenk deg at vi hadde samme tilnærming til brannsikkerhet – “vi sjekker bare røykvarslerne hvis det begynner å lukte svidd”. Det gir ikke mening! Radon i norske skoler og barnehager burde være underlagt samme systematiske overvåking som andre helsefarer.
Heldigvis begynner flere kommuner å ta ansvar på egen hånd. Bærum kommune har innført obligatorisk radonmåling hvert tredje år i alle sine skoler og barnehager. Oslo kommune har også startet et omfattende kartleggingsprogram. Men vi trenger nasjonale retningslinjer som sikrer at alle barn får samme beskyttelse, uansett hvor i landet de bor.
Det positive er at DSA har utarbeidet gode veiledere for hvordan målingene skal gjennomføres. Vi følger alltid deres retningslinjer når vi utfører målinger – det sikrer at resultatene er pålitelige og sammenlignbare. En skikkelig radonmåling tar minimum to måneder, og må helst utføres i oppvarmingssesongen når nivåene er høyest.
Hvordan oppdage radon – målemetoder og utstyr
Når vi kommer til en skole for første gang, møtes vi ofte av spørsmålet: “Kan dere ikke bare ta en rask måling og si hvor mye radon det er her?” Og jeg forstår tankegangen, men sånn fungerer det dessverre ikke. Radonmåling er en vitenskap som krever tålmodighet og presisjon.
Vi bruker primært to typer måleutstyr: sporedosimetre (eller alfa-spordetektorer som vi kaller dem) og kontinuerlige målere. Sporedosimetrene er små, passive detektorer som registrerer radonkonsentrasjonen over en lengre periode – typisk 2-3 måneder. De kontinuerlige målerne gir oss timesverdier og kan vise hvordan radonnivået varierer gjennom døgnet og over tid.
For skoler og barnehager anbefaler vi alltid langtidsmålinger med sporedosimetre. Disse plasseres strategisk rundt i bygget – alltid i oppholdsrom hvor barn tilbringer mye tid, og gjerne også i kjelleren eller andre rom under bakkenivå. Vi følger DSAs retningslinjer til punkt og prikke: målerne skal stå urørt i minst to måneder, plasseres minimum 20 cm fra vegger og vinduer, og være utilgjengelige for barn (av åpenbare grunner).
En ting jeg har lært gjennom årene er at radon kan variere enormt, ikke bare mellom rom, men også mellom årstider. Jeg har målt skoler hvor kjelleren hadde 50 Bq/m³ om sommeren og over 300 Bq/m³ om vinteren. Derfor er timing av målingene så viktig – vi må fange opp de høyeste verdiene for å få det riktige bildet.
Radoni AS sin tilnærming til skoler og barnehager
Vi har utviklet en egen metodikk for å håndtere radon i norske skoler og barnehager, og jeg må si vi er ganske stolte av den. Det startet faktisk med en frustrerende opplevelse vi hadde på en barnehage i Sandnes for noen år tilbake. Vi gjorde en standard radonmåling, fant høye verdier, og anbefalte tiltak. Men kommunen ba oss komme tilbake fordi de trengte mer detaljert informasjon for å kunne prioritere og budsjettere.
Det var da jeg skjønte at skoler og barnehager trenger en annerledes tilnærming enn private boliger. Vi utviklet derfor det vi kaller “Skole- og barnehagepakken” – en helhetlig løsning som inkluderer grundig kartlegging, risikovurdering, prioritering av tiltak og oppfølging over tid.
Første steg er alltid en grundig befaring hvor vi kartlegger byggets konstruksjon, alder, ventilasjonssystem og bruksmønstre. Så plasserer vi målere strategisk ut i hele bygget – ikke bare i rom hvor vi mistenker problemer, men også i områder hvor barna oppholder seg mest. Vi dokumenterer alt med bilder og tegninger, slik at vi kan gi en fullstendig rapport til skoleledelsen eller kommunen.
Det som skiller oss fra mange andre aktører er oppfølgingen. Vi kommer ikke bare med en rapport og så forsvinner vi. Vi hjelper til med å prioritere hvilke rom som trenger tiltak først, gir kostnadsestimater for ulike løsninger, og følger opp med kontrollmålinger etter at tiltakene er gjennomført.
Effektive tiltak mot høye radonnivåer i utdanningsinstitusjoner
Greit, så du har målt radon og fått bekreftet at nivåene er for høye. Hva gjør du da? Dette er spørsmålet jeg får oftest, og svaret avhenger helt av byggkonstruksjon, radonnivå og budsjett. Men la meg dele de vanligste løsningene vi bruker, basert på hundrevis av prosjekter.
Den mest effektive løsningen er det vi kaller aktivt radonsug eller radonbrønn. Dette innebærer at vi borer et hull ned i grunnen under eller ved siden av bygget, setter ned et perforert rør, og bruker en vifte til å suge radongassen bort før den kommer seg inn i bygget. Jeg har sett denne metoden redusere radonnivåer fra over 400 Bq/m³ til under 50 Bq/m³ på bare noen få uker.
På en skole i Krokkleiva installerte vi for eksempel to radonbrønner – en ved hver ende av bygget. Skolen hadde målte verdier på opptil 320 Bq/m³ i klasserom på første etasje. Etter at systemet var oppe og gikk, målte vi ikke mer enn 40 Bq/m³ i noen av rommene. Rektoren var så lettet at hun nesten begynte å gråte når vi fortalte henne resultatene.
Andre effektive tiltak inkluderer forbedret ventilasjon, tetting av sprekker og gjennomføringer, og installasjon av trykkutjevningssystemer. Noen ganger kan så enkle tiltak som å forbedre luftsirkulasjonen i kjelleren eller installere en ekstra ventilator gjøre stor forskjell. Vi tilpasser alltid løsningen til det spesifikke bygget og problemet.
Kostnadsoversikt og finansieringsmuligheter
Nå kommer kanskje det mest praktiske spørsmålet av alle – hva koster det egentlig? Og jeg forstår at dette er en bekymring, spesielt for kommuner og private barnehager som allerede strekker budsjettet langt. Men la meg sette det i perspektiv: kostnaden for radontiltak er en engangsutgift som beskytter barna resten av livet.
En grunnleggende radonmåling for en skole eller barnehage koster typisk mellom 15.000-30.000 kroner, avhengig av byggstørrelse og antall målepunkter. Det høres kanskje mye ut, men når du fordeler det på antall barn som beskyttes, snakker vi om noen hundre kroner per barn.
| Tiltak | Kostnad | Effektivitet |
|---|---|---|
| Grunnleggende radonmåling | 15.000-30.000 kr | Kartlegging |
| Sprekktetting og små tiltak | 20.000-50.000 kr | Moderat reduksjon |
| Radonbrønn/aktivt sug | 80.000-150.000 kr | Høy reduksjon |
| Ventilasjonsforbedringer | 50.000-200.000 kr | Variabel effekt |
Når det gjelder finansiering, finnes det flere muligheter. Mange kommuner har egne budsjettpost for miljø- og helseforbedringer. Husbanken gir også støtte til radontiltak i offentlige bygninger under visse forutsetninger. Vi hjelper gjerne til med søknadsprosessen – det er en del av servicen vår.
En ting jeg alltid påpeker er at kostnaden for ikke å gjøre noe kan bli mye høyere i lengden. Hvis et barn utvikler lungekreft senere i livet på grunn av radoneksponering, snakker vi om menneskelige kostnader som ikke kan måles i kroner og øre, i tillegg til enorme behandlingskostnader for samfunnet.
Forebyggende tiltak og regelmessig overvåking
Det smarteste er selvfølgelig å tenke forebyggende helt fra starten. Når nye skoler og barnehager planlegges, bør radonbeskyttelse være en naturlig del av prosjekteringen. Det koster bare brøkdelen å bygge inn radontiltak fra starten sammenlignet med å installere dem i ettertid.
For eksisterende bygninger er regelmessig overvåking nøkkelen. Vi anbefaler at alle skoler og barnehager måler radon minst hvert tredje år, og oftere hvis bygget ligger i et høyrisikoområde eller har hatt problemer tidligere. Det kan høres hyppig ut, men radonnivåer kan faktisk endres over tid på grunn av setninger i bygget, endringer i ventilasjon eller værforhold.
En barnehage på Hafrsfjord hadde for eksempel helt normale radonnivåer da vi målte første gang i 2019. Men i 2022 viste kontrollmålingen verdier over grenseverdi. Årsaken var en liten setning i fundamentet som hadde skapt nye sprekker. Heldigvis oppdaget vi det tidlig og kunne sette inn tiltak før problemet ble stort.
Vi tilbyr derfor det vi kaller “Radonabonnement” for skoler og barnehager – regelmessige målinger med faste intervaller og umiddelbar varsling hvis noe endrer seg. Det gir ro i sjela og sikrer at ingen barn utsettes for unødvendig risiko.
Samarbeid med myndigheter og kommuner
Gjennom årene har vi bygget opp et tett samarbeid med kommuner over hele landet. Det er faktisk ganske givende å jobbe med offentlige kunder, fordi de virkelig bryr seg om resultatet. Når en kommuneingeniør ringer og sier “vi trenger hjelp til å beskytte barna våre”, da vet jeg at dette kommer til å bli et meningsfullt prosjekt.
Vi jobber tett med tekniske avdelinger, eiendomsforvaltere og helsemyndighetene for å sikre at alle tiltak gjennomføres forskriftsmessig. Det innebærer blant annet samordning med andre byggearbeider, sikring av bygget mens arbeider pågår, og dokumentasjon som tilfredsstiller krav fra DSA og andre myndigheter.
Et særlig givende prosjekt hadde vi i Ski kommune, hvor vi over to år gjennomførte radontiltak i alle kommunens skoler og barnehager. Det var et omfattende arbeid som krevde nøye planlegging og koordinering, men resultatet var fantastisk. Ikke en eneste institusjon har i dag radonnivåer over 100 Bq/m³, og kommunen har fått internasjonal anerkjennelse for sitt forebyggende arbeid.
Teknologi og fremtidens løsninger
Radontekologien utvikler seg kontinuerlig, og vi følger nøye med på nye innovasjoner som kan gjøre vårt arbeid enda mer effektivt. En spennende utvikling er nye typer målere som kan gi sanntidsdata og varsle automatisk hvis radonnivåene blir for høye. Vi har testet ut slike systemer i flere skoler, og resultatene er lovende.
Innen radonsug jobber vi også med mer energieffektive løsninger. Tradisjonelle radonvifter bruker ganske mye strøm, men nye teknologier kan redusere energiforbruket med opptil 60% uten å påvirke effektiviteten. Det er viktig både for miljøet og for driftsøkonomien til skoler og barnehager.
En annen interessant utvikling er bruk av kunstig intelligens for å optimalisere radonsystemer. Vi har startet testing av sensorer som lærer byggets oppførselmønstre og justerer sugekapasiteten automatisk ut fra værholdene, årstid og byggets bruk. Foreløpige resultater viser at vi kan oppnå bedre radonkontroll med lavere energiforbruk.
Men teknologien er bare så god som de som bruker den. Det som aldri vil endre seg er behovet for faglig kompetanse, grundige målinger og tilpassede løsninger for hvert enkelt bygg. Vi ser derfor teknologiske nyvinninger som verktøy som gjør arbeidet vårt bedre, ikke som erstattere for erfaring og fagkunnskap.
Radoni AS sin erfaring og referanser
La meg dele noen konkrete eksempler på prosjekter vi har gjennomført, for jeg tror det gir deg en bedre forståelse av hva vi faktisk gjør. På en skole i Langhus oppdaget vi radonnivåer på over 350 Bq/m³ i flere klasserom. Utfordringen var at bygget lå på en skrent, og tradisjonelle løsninger ville ikke fungere. Vi utviklet en skreddersydd løsning med tre radonbrønner plassert strategisk rundt bygget, kombinert med trykkutjevning i ventilasjonsanlegget. Resultatet var en reduksjon til under 50 Bq/m³ i alle rom.
Et annet interessant prosjekt var en barnehage i Randaberg hvor radonnivåene varierte enormt mellom ulike rom. Kjellerlekerommet hadde over 400 Bq/m³, mens rommene på første etasje lå rundt 80 Bq/m³. Her viste det seg at problemet skyldtes en gammel kloakkledning som hadde fått sprekker. Vi kombinerte tetting av ledningen med installasjon av underjordisk ventilasjon, og fikk ned nivåene til under 30 Bq/m³ overalt.
Det som gjør meg mest stolt er tilbakemeldingene vi får. En rektor på Kråkstad sendte oss dette brevet: “Takk for at dere tok våre bekymringer på alvor og jobbet så profesjonelt med å løse problemet. Foreldrene våre er enormt lettet, og vi har fått tilbake tryggheten for at barna våre har god luft å puste.” Slike tilbakemeldinger viser at vi virkelig gjør en forskjell.
Tidsaspektet – når bør tiltak gjennomføres?
Timing er alt når det gjelder radontiltak i skoler og barnehager. Det ideelle er å gjennomføre målinger på høsten og vinteren når radonnivåene er høyest, og så planlegge eventuelle tiltak til ferieperioder når barna ikke er tilstede. Dette minimerer forstyrrelser og sikrer at alt er klart til skolestart.
Men hvis radonnivåene er kritisk høye – over 400 Bq/m³ – anbefaler vi umiddelbare tiltak uansett årstid. På en skole i Oslo måtte vi faktisk stenge av deler av bygget midlertidig mens vi installerte nødløsninger. Det var dramatisk, men nødvendig for å beskytte barna.
For planlagte prosjekter anbefaler vi denne tidslinjen:
- Radonmåling oktober-februar (høye radonnivåer)
- Planlegging og prosjektering mars-mai
- Gjennomføring av tiltak juni-august (skoleferie)
- Kontrollmåling september-november (verifisering av tiltak)
Dette gir optimal effekt og minimal forstyrrelse av undervisningen. Vi har gjennomført over 50 slike prosjekter de siste årene, og erfaringen er at god planlegging er halve jobben.
Håndtering av kriser og akutte situasjoner
Noen ganger må vi handle raskt. Jeg husker en telefon vi fikk en fredag ettermiddag fra en barnehage i Sola. De hadde fått radonmålingsresultater som viste over 600 Bq/m³ i lekerommet i kjelleren. “Hva gjør vi nå? Kan vi åpne på mandag?” spurte daglig leder desperat.
I slike situasjoner har vi utviklet en krisepakke. Først gir vi umiddelbare råd om å evakuere de mest utsatte områdene og øke ventilasjon maksimalt. Så kommer vi ut samme dag hvis mulig for å vurdere situasjonen og installere temporære tiltak. I dette tilfellet installerte vi en midlertidig ventilator og tetter kritiske sprekker i løpet av helgen, slik at barnehagen kunne åpne som normalt.
Vi har også et beredskapslager med utstyr som kan settes inn raskt: mobile radonvifter, tettingsmaterialer og måleutstyr. Det koster litt ekstra å ha dette på lager, men når det står om barns helse og sikkerhet, er det verdt enhver krone.
Kommunikasjonen er ekstra viktig i krisesituasjoner. Vi hjelper alltid til med å informere foreldre og ansatte på en måte som er ærlig, men ikke unødig skremmende. Radon i norske skoler og barnehager er et løsbart problem, og det er viktig at alle forstår det.
Spørsmål og svar om radon i skoler og barnehager
Hvor ofte bør vi måle radon i vår skole eller barnehage?
Vi anbefaler måling minst hvert tredje år for institusjoner i normalrisikoområder, og årlig måling for bygninger som ligger i høyrisikoområder eller som tidligere har hatt radonnivåer over 100 Bq/m³. Årsaken til hyppige målinger er at radonnivåer kan endre seg over tid på grunn av setninger i bygget, endringer i ventilasjonssystemer eller værforhold. Vi har opplevd at bygninger som tidligere hadde lave verdier plutselig viser høye nivåer, så regelmessig overvåking er den eneste måten å være sikker på.
Er det farlig for barn å være i bygget mens radonmålinger pågår?
Absolutt ikke – radonmålerne er helt passive instrumenter som ikke avgir stråling eller andre skadelige stoffer. De registrerer bare radonkonsentrasjonen i lufta over tid. Det eneste vi ber om er at målerne ikke flyttes eller forstyrres mens målingene pågår, da det kan påvirke resultatene. Målingene gjøres nettopp for å beskytte barnas helse, så det er ingen risiko forbundet med selve måleprosessen.
Hva gjør vi hvis radonmålingen viser høye verdier?
Det første du skal vite er at høye radonnivåer alltid kan løses effektivt med riktige tiltak. Vi anbefaler at områder med verdier over 200 Bq/m³ ikke brukes til opphold før tiltak er gjennomført, men panikk er ikke nødvendig. Vi hjelper med å prioritere hvilke områder som trenger tiltak først, og kan ofte installere midlertidige løsninger mens permanente tiltak planlegges. Det viktigste er å handle raskt, men gjennomtenkt.
Hvor mye koster det å utbedre radonproblemer?
Kostnadene varierer sterkt avhengig av byggstørrelse, radonnivåer og type tiltak som trengs. Enkle tiltak som sprekktetting kan koste 20.000-50.000 kroner, mens omfattende løsninger som radonbrønner typisk koster 80.000-150.000 kroner. Selv om det høres dyrt ut, må du huske at dette er en engangsutgift som beskytter hundrevis av barn over mange år. Vi hjelper alltid til med å finne kostnadseffektive løsninger og søke støtteordninger.
Kan vi bruke bygget mens radontiltak installeres?
Det avhenger av type tiltak og hvor i bygget de skal installeres. Mindre arbeider som sprekktetting kan ofte gjøres uten at normal drift påvirkes, mens installasjon av radonbrønner krever boring og kan skape noe støy og støv. Vi planlegger alltid arbeidet slik at det minimalt påvirker undervisning og barnepass – helst i ferie- eller helgeperioder. For akutte situasjoner kan det være nødvendig å midlertidig stenge av deler av bygget, men det er sjeldent.
Er radonproblemer vanlige i norske skoler?
Dessverre er radonproblemer mer vanlige enn mange tror. Våre erfaringer viser at rundt 30-40% av skoler og barnehager som måles har radonnivåer over 100 Bq/m³, og 15-20% ligger over den offisielle grenseverdien på 200 Bq/m³. Dette varierer selvfølgelig mye geografisk – områder med granitt- og gneisgrunn har generelt høyere radonnivåer. Det positive er at alle problemer kan løses effektivt med moderne teknikk.
Hvordan kan vi som foreldre be om radonmåling på skolen?
Som forelder har du all rett til å be skoleledelsen eller kommunen om radonmåling hvis det ikke er gjort tidligere. Start gjerne med å ta kontakt med rektor eller daglig leder og spør om bygget er testet for radon. Hvis ikke, kan du henvise til anbefalingene fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om regelmessig måling. Mange kommuner har budsjett for slike målinger, og hvis ikke kan foreldre organisere seg for å finansiere målingen sammen. Vi hjelper gjerne til med informasjon og prisoverslag.
Kan vi installere radontiltak selv, eller må vi bruke fagfolk?
Jeg anbefaler alltid å bruke fagfolk for radontiltak i offentlige bygninger som skoler og barnehager. Dette er komplekse systemer som krever riktig dimensjonering, installasjon og dokumentasjon for å fungere optimalt og være i tråd med myndighetskrav. Feil installerte tiltak kan i verste fall gjøre problemet verre eller skape nye problemer som fuktskader. Vi ser dessverre ofte at hjemmelagde løsninger ikke fungerer som forventet, og må bygges om til betydelig høyere kostnader.
Når alt kommer til alt handler radon i norske skoler og barnehager om én ting: å sikre at våre barn vokser opp i trygge og sunne miljøer. Som foreldre, lærere og samfunn har vi alle et ansvar for å beskytte de minste blant oss mot farer de ikke kan se eller forstå. Radon er en slik fare, men heldigvis er det også en fare vi kan bekjempe effektivt med riktige tiltak og faglig kompetanse.
Hos Radoni AS har vi gjort det til vår livsoppgave å finne og ta kontroll på “den usynlige fienden”. Vi håper denne artikkelen har gitt deg den kunnskapen du trenger for å ta informerte beslutninger om radon i din skole eller barnehage. Hvis du har spørsmål eller bekymringer, er vi alltid bare en telefon eller e-post unna. For som slagordet vårt sier: “Radon – den usynlige fienden vi finner, og tar kontroll på!”